Stedsnavn fra Skrova Kilde: Skrovaboken 2001. Forfatter: Gunda Wangsvik Det er et velkjent faktum at språk forandrer seg - gamle ord forsvinner, og nye kommer til. En kan også legge merke til uttaleendringer dersom en sammenligner uttalen hos den eldste og den yngste generasjonen. Endringene i språket er naturlige om vi ser de i forhold til det samfunnet de er en del av - de henger uløselig sammen med tanke- og begrepsverden. De er også uunngåelige følgefenomen av den sosiale og kulturelle utviklinga som kjennetegner historia. Navn er språk, og språket er en viktig kulturbærer. Språket etablerer og opprettholder kulturen på ulike måter. Stedsnavn er mer enn språklige uttrykk; de gir innsyn i folks liv, i tanker, tro og talemål, og de er knyttet til aktiviteter som er deler av kulturen i et samfunn. Stedsnavn inneholder ord som blant annet karakteriserer ulike slag av terreng. En del av disse ordene er forståelige og levende i språket til folk i dag - andre ord som finnes i navn har folk uklare oppfatninger om hva innholdet er - hva de betyr. Ordene er kanskje sjelden i bruk, og mange ord som finnes i stedsnavn er uforståelige for mange av dagens språkbrukere. Folk har ulike oppfaninger og forestillinger om ordene som stedsnavn er bygd opp av. Formen på naturen i området der en bor vil virke inn på hvilke forestillinger en har om for eksempel terrengord (grunnord). Stedsnavn inneholder ofte språkstoff som er gått ut av bruk i dagens talemål. Språkbruk og stedsnavn henger ofte sammen. Hva er stedsnavn Stedsnavn er blitt definert på ulike vis. Navnegranskeren Magnus Olsen oppfattet stedsnavn på denne måten: ”Ved stedsnavn forstår jeg et ord eller ordkompleks som innenfor et bestemt større eller mindre samfunn momentant - ved berøringsassosiasjon - utløser forestillingen om et bestemt sted.” Ola Stemshaug sier det slik:”Eit stadnamn er eit proprium som inneheld eitt eller fleire morfem og med ein terreng-lokaliserende funksjon.” Lov om stedsnavn definerer stedsnavn som følger: ”Stadnamn tyder i denne lova namn på geografiske punkt, liner og område som kan kartfestast” (Lov 18. mai 1990 nr 11 om stadnamn). Å gi en tilfredsstillende definisjon av begrepet stedsnavn synes vanskelig. Begrepet, slik det blir definert, inneholder formelle, syntaktiske og ikke-språklige elementer som er vanskelig å sammenstille i en definisjon. I denne sammenheng kan det være tilstrekkelig å slå fast at stedsnavn er språklige uttrykk, og som språklige uttrykk har de en innholdsside og en uttrykksside i språket, og dessuten en referanse i den virkelige verden.