Norsk vågehvalfangst Generelt om hvalen Hvaler (Cetacea) er en orden av pattedyr som lever hele livet i vann og som i bygning og fysiologi viser nøye tilpasning til dette særegne levesettet. Kroppen er fiskelignende og formet slik at den byr på minst mulig motstand mot bevegelse i vann. Huden er glatt og praktisk talt hårløs, de ytre baklemmer mangler. Den kraftige halen er noe flatklemt fra sidene og bakerst forsynt med en bred horisontal halefinne som driver kroppen fram. Forlemmene er formet som luffer - "sveiver", som er bevegelige bare i skulderleddet og brukes til styring. Noen arter har ryggfinne. Under lærhuden fins en mektig fettavleiring - spekklaget, som i første rekke tjener til isolasjon. Skjelettet består i det meste av benvev, rikelig innsatt med fett. Av sansene er hørselen særlig skarp. De øvrige sansene er svakere, og luktesansen mangler helt blant noen arter. Hvalene må regelmessig til overflaten for å puste inn og ut. Lungene er forholdsvis små. Strupehodet er forlenget til et rør som går tvers gjennom svelget og opp i nesegangen, dette gjør at hvalene kan spise under vann uten å få vann i lungene. Ytre neseåpning sitter høyest på hodet og er forsynt med kraftige lukkemuskler og spiles bare opp det korte øyeblikket selve ut- eller innåndingen skjer. Under dykkingen blir lungeluften oppvarmet og mettet med fuktighet, mens den avkjøles ved utånding - fuktigheten kondenseres og blir synlig som blåst. Det finnes ca. 80 hvalarter, og av dem er det kun 11 bardehvaler. Resten er tannhvaler. Bardehvalene representererer de største artene. Bare spermhvalen (18 meter / 40 tonn) av tannhvalene kan sammenlignes i størrelse med bardehvalene. Blåhvalen er den absolutt største hvalarten (30 meter / 150 tonn). De aller minste tannhvalene f.eks. nise, er under to meter. Generelt om finnhvalfamilien (Balaenopteridae) Finnhvalfamilien er en pattedyrfamilie i ordenen hvaler. Familien består kun av bardehvalarter med ryggfinner og med tallrike folder og furer foran på kroppens underside. Bardehvalene danner en av hvalordenes to underordener. De kjennes på de korte og grovkornede bardene som henger ned fra overkjeven. Den strømlinjete kroppen preges av det store hodet, som er forholdsvis større enn på andre hvaler. Neseborene eller "blåsehullet" er parret og hodeskallen symmetrisk. Underkjeven er noe lengre enn overkjeven. I alt kjenner vi elleve arter, hvorav to blir under ti meter lange. De kan veie bortimot 150 tonn. Hos alle bardehvaler blir hunnene lengre enn hannene. Bardehvalene lever av små krepsdyr som rauåte og krill, og av små stimfisk som sild, sardiner og lodde. Munnhulen er uvanlig stor hos bardehvalene. Finnhvalfamilien omfatter vågehval, knølhval, seihval, finnhval, brydehval og blåhval. Brydehvalen er veldig lik finnhvalen i utseende og væremåte og disse artene blir ofte forvekslet. Hovedforskjellen mellom dem er at brydehvalen er en del mindre.