Hvalfangst i gammel tid De første nordmenn levde på kysten. Utgravninger og helleristninger viser at kjøtt, spekk og skinn av sel og hval var en viktig del av levebrødet. Den nedskrevne beretningen fra den nordnorske høvdingen Ottars besøk hos kong Alfred av England, på slutten av 800-tallet, forteller om fangst av store hvaler; sannsynligvis grønnlandshval eller nordkaper. Vågehvalen ble før i tiden jaget inn i egnede våger eller sund og stengt inne før den ble avlivet med piler eller håndharpun. Derfor navnet vågehval. Denne tradisjonen ble enkelte steder holdt i hevd helt frem til århundreskiftet. Vågehvalen har alltid strøket tett ved land på sin vandring forbi Lofoten. Når fiskerne på slutten av 1920-tallet fikk motor i båtene, gav det dem mulighet til å fange vågehval på åpent hav.