Skrova som fiskevær Petter Dass har tillagt Skrova en betydelig rolle som fiskevær. I begynnelsen av 1600-tallet har Vågan og Skrova hovedtyngden av det oppfiskede kvantum (Thorsvik 1977). Fogderegnskapet viser en oversikt over hvor mange våger (1 våg = 18 kg) fisk som ble betalt i tiende til kongen. Regnskapet begynner i 1611 da det ble betalt 190 våger, og det var bare tiende fra fastboende. I tillegg kommer tiende fra tilreisende fiskere. I 1767 nevner Nicolai Christian Friis, sokneprest i Bodø, at Skrova er blant de fornemste fiskevær (Alsvik 2963). Når lofotfisket slo til i Øst-Lofoten hadde Skrova nær beliggenhet til de rike fiskefeltene. Det kom mange tilreisende fiskere som satte sitt preg på fiskeværet. I 1612 bodde det 12 værmenn i Skrova. Dessuten var det 5 helgelendere som betalte husfrelse her. Videre var det 4 fra Lofoten, 1 fra Vesterålen, 17 fra Senja, 21 fra Salten som hadde buer og sjåer på Skrova (Thorsvik 1977). I en fortegnelse fra 1780 nevnes 40 rorbuer som eies av bønder og andre i Salten og Helgeland. I 1830 nevnes 13 rorbuer og 25 hjeller som eies av fiskere / handelsmenn fra Ofoten (Ellingsen og Hemmingen 1986). I 1878 fortelles det om ca. 214 rorbuer og 16 losjihus og husrom til 2460 fiskere (Thorsvik 1982). I 1776 rodde det 150 båter fra Skrova (Thorsvik 1977). Rapporter fra Lofotoppsynet i 1860 forteller om ca. 3500 fiskere og ca. 1100 båter som rodde fra Skrova. Deretter synker tallene med bunnår 1872 med 981 fiskere og 289 båter registrert. Så tar fisket seg opp og i 1884 er det 2510 fiskere (Smaaskjær 1987). I de store fiskeårene lå det fullt av kjøpefartøyer i Skrova. Rorbuene var fylt til trengsel. Skrova var møteplass for fiskere fra hele Nord-Norge. Kasse-handlere fra forskjellige steder i landet møtte frem med sine varer (Ellingsen og Hemmingsen 1986). Havna i Skrova var god i forhold til andre havner i andre fiskevær. Risholmsundet ble mudret opp først på 1880-tallet for at innseilingen fra nordøst skulle bli bedre. Bare 10 år senere ble det gjort enda dypere. I 1911 var moloen til Galgeholmen i nord og moloen til Sjåholmen over Masterleia i sør ferdig. Da var også Ørsundet oppmudret. Ørsundet er mellom Skrovøya og Risholmen (Smaaskjær 1987). Fyret i Skrova stod ferdig i 1856. I 1899 ble det holdt fiskerskole bl.a. i Skrova (Thorsvik 1977).