Fangsten idag Venting på hvalen Vågehvalens mørke rygg bryter havflåten bare få sekunder. Den fontene formede dampsøyla, som er så typisk hos de fleste store hvalene, mangler hos vågehvalen. Skal man få øye på den må det være nesten blikk stille. Lett bris kan være nok til å ødelegge fangstforholdene. Ved frisk bris har det nesten ikke hensikt å holde utkikk. Mer enn halvparten av tida er venting på bedre vær. Da er kaffe og røyk godt å ty til. Når været endelig slår til holdes det utkikk døgnet rundt. To mann i tønna og en bak roret på taket av styrhuset. Den arktiske sommernatta er lys som dagen. Rytmen er 6 timer på utkikk i tønna; 6 timer søvn; 6 timer utkikk, søvn osv. Fuglene kan gi pekepinn på hvor åte, fisk og hval oppholder seg. Ellers stikkes kursen ut etter erfaring fra tidligere tokt. Erfaring som sier noe om hvor vågehvalen går til ulike tider av året; og hvor det er mulig å finne stille sjø under forhold med ulike vindretninger. På utkikk etter hvalen Satelittnavigering, radar og sonar kan ikke brukes i letinga etter hval. Lydbølgene fra sonaren skremmer hvalen. Kikkert gir et for begrenset utsnitt av havflata. Kun det blotte øye duger som leteredskap. Det er nødvendig med trening hvis man skal bli en god utkikk. Han ser ofte hvalen bare i noen sekunder før den kommer opp og, og må angi til skytteren hvor han skal sikte. Samarbeidet mellom rormann, utkikk og skytter er alfa omega. Vågehvalen svømmer i opptil 12 knop på full fart. Hvalbåten gjør omlag 8. Når ropet "hval" høres fra tønna kan ikke båten gi på. Motoren går sakte for ikke å lage mye støy. Endringer i turtall må skje gradvis. Utkikken vurderer hvalens fart, retning og dykkemønster. Kunsten er å anta hvor den kommer opp neste gang, og sørge for at båten er i rett posisjon. Den beste strategien kan ofte være å ligge i ro og vente på at hvalen søker mot båten. Skuddet Skytteren må være i stand til å reagere øyeblikkelig. Han har kun noen få sekunder på seg når hvalen bryter havflaten. Han må se at hvalen har bredsiden til og vurdere om holdet er riktig. Sikte og så skyte eller holde igjen. Da skuddet går må alle mann på dekk. Tiden med bra vær må utnyttes best mulig. Hvalen hales om bord på tvers av båtdekket, og samtidig med flensing av spekk fortsetter utkikken etter hval fra tønna. Kjøttet skjæres ut i blokker og kjøles ned på rister på båtdekket. Kjøttet kjøles ned i opp til ett døgn, før det så kan legges i båtens store lasterom. Kjøttet ligger lagret i lasterommet mens fangsten fortsetter uhindret. Her kan det ligge lagret i opptil tre uker før det er nødvendig å vende nesen hjemover og inn til "brygga" for levering. Er båtens fangstkvote ikke fylt, må mann skapet vurdere om restkvoten er stor nok for en ekstratur til fangstfeltet. Lagringstiden (3 uker) varierer noe fra båt til båt. Granaten For å avlive vågehvalen brukes en sprenggranat som er spesielt utviklet for småhvalfangst. Granaten ble utviklet tidlig på 80-tallet, og granaten ble påbudt under vågehvalfangst allerede fra fangststart i 1984. Etter at denne spesielle granaten kom, er avlivningstiden redusert med godt over 50%. Granaten går av når harpunen har trengt omtrent 40 centimeter inn i hvalen. Ved treff i nærheten av vågehvalen sin ryggsøyle eller andre livsviktige organer dør vågehvalen øyeblikkelig av sjokket. Umiddelbart etter skuddet vinsjes hvalen inn til skutesida for å endelig konstatere at døden virkelig har inntruffet. Det er viktig at vågehvalene dør momentant, og dyr som ikke dør øyeblikkelig avlives med grovkalibret rifle fra kort hold. Skytteren er pålagt en årlig skytterprøve og mye trening. Hver granat koster omlag 4000 kroner - ytterligere en veldig god grunn til å treffe riktig. Inspektørene Veterinærutdannede inspektører er med hver eneste hvalfangstsesong på absolutt alle båtene som har lisens for å være med på fangsten på vågehvalen. I det øyeblikket granatskuddet smeller av, starter de sine stoppeklokker for å registrere avlivningstiden på hver enkelt vågehval. I 1993 var gjennomsnittet for alle båtene 3,33 minutter. Dette er halvparten av gjennomsnittstiden fra forrige gang det var kommersiell hvalfangst - i 1987. Rapporter fra inspektørene ombord, forteller at over halvparten av vågehvalene døde øyeblikkelig, mens bare 9% levde i mer enn 10 minutter. Dødskriteriet er særdeles strengt. All bevegelse må ha opphørt, også vågehvalens ubevisste refleks bevegelser må totalt opphørt. Dette betyr dessverre ofte i realiteten at stoppeklokka fortsetter å gå en tid etter at dyret egentlig allerede er avlivet. Noe som til en viss grad selvfølgelig hever gjennomsnittstiden for avlivning. Annen jakt Det finnes få lignende registreringer fra noen annen jakt. Likevel er det grunn til å anta at kvaliteten ved avlivning i vågehvalfangsten er bedre enn i de fleste andre jaktformer. Den norske veterinæren og forskeren Egil Ole Øen er internasjonalt anerkjent som ekspert på avlivning og bedøvelse av store pattedyr. Foreløpige resultater fra hans forskning på norsk elgjakt viser at 18 prosent av elgene dør momentant og at gjennomsnittlig avlivningstid er 6,30 minutter. Et nøkternt skjønn tilsier nok at mellom hver tiende og hver tyvende elg slipper unna med noen alvorlige skuddskader. Det kan gå timer og til og med flere dager å få fullført avlivningen, gitt at det skadde dyret i det hele tatt blir funnet igjen. Egil Ole Øen poengterer at dette er noe som går igjen i absolutt all storviltjakt, og at den norske elgjakten holder forholdsvis høy standard på akkurat dette området. Reglement Alle skytterne som er med i den norske vågehval fangsten må ta skytterprøve og gjennomgå kurs i blandt annet etikk og reglement. Alvorlige eller gjentatte brudd på reglementet vil blant annet føre til at båtens konsesjon blir inndratt. Inspektørrapporter fra årets fangst viser ingen brudd på reglementet.