HJEM
NYHETSARKIV
DRIFTSMELDINGER
FORUM
BLOGG
LOGG INN
EPOST/WEBMAIL
KONTAKT OSS
SITEMAP
INNHOLD SKROVA
INTERNE SIDER
BRUKERSIDER
INNHOLDSTJENESTER
Hvalarter
Vågehval
Vågehvalen (Lat. Balaenoptera acutorostrata) er en lang bardehval i finnhvalfamilien. Vågehvalen er den minste i finnhvalslekten, og kan bli opptil 10 (7-10) meter lang og inntil 10 tonn. Den er lett gjennkjennelig på de gulhvite bardene og et hvitt bånd tvers over hvert av sveivene (se illustrasjon). I enkelte tilfeller forekommer også et mørkere belte langs bardenes ytterkant. Dette gjelder særlig for hvalene på den sørlige halvkule. Vågehvalen lever både på den nordlige- og den sørlige halvkule og er veldig vanlig på norskekysten i sommerhalvåret. Om våren og forsommeren drar vågehvalen nordover, og sørover igjen om høsten. Under trekket og oppholdet på høyere breddegrader i Nord-Atlanteren finner en tydelig atskillelse sted. De voksne hannene holder seg som regel i åpent hav, mens hunnene og ungene søker nærmere kysten. Når ungene forlater mødrene trekker de som regel ikke særlig langt mot nord. Vågehvalen lever av sild og annen stimfisk. Det er vanlig at hunnene får en unge hvert år. Ungen er 2,8 meter ved fødselen, ca. 4 meter når den slutter å patte etter ca. 4-5 måneder. Den blir kjønnsmoden når den er 2 år og har da blitt ca. 7 meter.

Det er viktig å få med seg at vågehvalen er den eneste hvalen som Norge driver fangst på.
Knølhval
Knølhvalen (Lat. Megaptera novaeangliae) er en klumpet bardehval i finnhvalfamilien som kan bli opptil 15 meter og 54 tonn. Knølhvalen er den hvalen som skiller seg mest ut blant hvalene i finnhvalfamilien. Kroppen til knølhvalen er tykk, forholdsvis kort og ikke strømlinjet som hos resten av hvalene i finnhvalfamilien. Det mest særegne med arten er de meget lange og smale forlemmene (sveivene) med vortet ujevn kant ("knøler"). Sveivene kan bli nesten en tredel av totallengden. Hodet og snuten er også dekket av karakteristiske knøler. Ryggfinnen er liten og pukkelaktig og det er utvekster bakenfor. Fargen varierer sterkt, fordelingen av svart og hvitt er meget forskjellig hos enkelte individer. Knølhvalen lever av plankton og mindre fiskearter, den er kosmopolitisk og holder til i alle verdens hav, men heller ikke her blander hvalene fra sør og nord seg. Under forplantningsvandringene fra høye breddegrader til tropiske eller subtropiske farvann holder knølhvalene seg svært meget langs kysten, mens de går lengre til havs når de foretar næringsvandringer. De trekker regelmessigere enn noen andre arter i finnhvalfamilien. Knølhvalen formerer seg raskere enn blå- og finnhvalen, og har av og til foster og pattunge samtidig. Ungen er 4,5 meter ved fødselen, og patter i 10 måneder til den er ca. 8 meter. Den blir kjønnsmoden etter ca. 3 år og er da 12-12,5 meter.

Norge driver IKKE fangst på knølhvalen, kun vågehvalen.
Seihval
Seihvalen (Lat. Balaenoptera borealis) er en bardehval i finnhvalfamilien, og kan bli opptil 16 (12-16) meter lang og inntil 23 tonn. Bardene til seihvalen skiller seg ut ved de gråhvite, fine og myke bardefrynsene langs innerkantene. Bukfurene er påfallende korte og ender foran navlen. Seihvalen minner en del om finnhvalen, men er en god del mindre, og bardefrynsene er meget finere. Den er svært lik brydehvalen som holder seg i varmere og tempererte hav. Seihvalen likner blåhvalen i farge, men har større ryggfinne. Bardene er svarte med myke, lyse hår. Seihvalen er vidt utbredt i alle hav, men går sjelden så langt nord eller sør som til isfylt farvann på høye breddegrader. Også seihvalen vandrer, om sommeren foretar den næringsvandringer til høyere breddegrader, men disse er lite regelmessige. I ord-Atlanteren kan seihvalen opptre i store mengder i visse områder, for så plutselig å forsvinne i årevis. Seihvalen besøker våre nordlige kyster om sommeren samtidig med seistimene og lever hovedsakelig av rauåte. En nyfødt unge er 4,5 meter. Når den slutter å patte eter 5-6 måneder har den blitt 8 meter. Den blir kjønnsmoden når den er ca. 2 år og har da blitt 14 meter.

Norge driver IKKE fangst på seihvalen, kun vågehvalen.
Finnhval
Finnhvalen (Lat. Balaenoptera physalus) er nest største bardehval i finnhvalfamilien. Den kan bli opptil 25 (20-25) meter lang og 64 tonn. Arten likner en del på blåhvalen med er en god del slankere, likevel skiller finnhvalen seg lett ut fra andre slektsmelemmer i finnhvalfamilien. Dette ved finnhvalens særpregete farvemønster. Bardene er gråblå unntatt de som sitter forrest på høyre side, som er gulhvite. Underkjeven er hvit på høyre side, mens den venstre er farvet. Det er få sikre opplysninger om finnhval i områdene rundt ekvator. De finnes mest fra 30 grader nord og sør til iskanten i Arktis og Antarktis. De bl.a også trengt inn i Karahavet. Som blåhvalen trekker også finnhvalen til høye breddegrader om våren og sommeren, men vandringene er på langt nær så regelmessige som blåhvalens. Finnhvalen som holder til på den sørlige halvkule er noe større enn de som holder til på den nordlige halvkule. Finnhvalen føder hvert andre år, og en nyfødt unge er 6 meter. Etter 6 måneder når den slutter å patte er den blitt 12 meter. Finnhvalen blir kjønnsmoden når den er 3-4 år og har da blitt 20 meter.

Norge driver IKKE fangst på finnhvalen, kun vågehvalen.
Blåhval
Blåhvalen (Lat. Balaenoptera musculus) er den største bardehvalen i finnhvalfamilien, og er med sine 150 tonn og enorme 30 meter verdens største nålevende pattedyr. Blåhvalen som går for hvalenes kjempe er faktisk også sannsynligvis det største dyr som noensinne har eksistert. Den lille ryggfinnen sitter langt bak på den strømlinjede kroppen, og hodet er mindre enn fjerdedelen av totallengden. Øverst på hodet har blåhvalen to nesebor (tannhvaler har kun ett). Blåhvalen har blågrå rygg med lysere, litt droplete sider og buk. Bardene er nesten svarte med stive hår. Blåhvalen kan forekomme i alle hav, fra områdene rundt ekvator og til iskanten på høye breddegrader både i nord og i sør. Om våren og forsommeren drar blåhvalen norover og vender tilbake ut på høsten. Blåhvalen på den nordlige halvkulen er noe mindre enn blåhvalen på den sørlige halvkulen. I farvannene ved Kerguelen-øya er det funnet en "dvergrase" av blåhval. Blåhvalen lever av små planktoniske krepsdyr (krill), og den foretar næringsvandringer til arktiske og antarktiske havområder. Blåhvalen parer seg mest om vinteren, og får unge med 2-3 års mellomrom. Hunnen er drektig i 10-11 måneder og hennes nyfødte unge er 7 meter. Etter 7 måneder når den slutter å patte er den 16 meter. Blåhvalen blir kjønnsmoden ved 5-6 års alderen og har da blitt 23 meter.

Norge driver IKKE fangst på blåhvalen, kun vågehvalen.
Dato og tid
SISTE NYHETER
Brukeroppdatering
2007-07-01 22:43:21
Skrovaportalen har blitt oppdatert med en del ny funksjonalitet for registrerte brukere....
Les mer >>
 
Grafikkmessig stor oppdatering
2007-07-01 22:41:22
Skrovaportalen har blitt oppdatert med mange nye toppbilder. Bildene gir et lite inntrykk av Skrova for de som ikke har mulighet for å reise...
Les mer >>
 
Innholdsmessig stor oppdatering
2007-07-01 22:40:10
Skrovaportalen har blitt oppdatert med en god del tekstlig informasjo. Tekstlig innhold i portalen er basert på tidligere siders innhold, og...
Les mer >>
 
Flere nyheter >>
SKROVAPORTALEN LOGIN
Login for registrerte brukere.


Brukernavn:
Passord:



SKROVAPORTALEN WEBMAIL
Logg inn på din epostkonto.


E-postadresse:
Passord:



ONLINE BRUKERE
Du besøker skrova.no som gjest.

Du må logge inn for å se online brukere
velkommen til Skrova N68°10'-Ø 14°40'    |    skrovaportalen - www.skrova.no © 2007    |    webmaster: Alexander Wangsvik Olsen - webmaster@skrova.no