Skrova fyrstasjon på Saltværholmen Kilder: Norsk fyrhistorisk forening, www.fyr.no og Skrovaboka Skrova fyrstasjon har tilhørighet til Vågan kommune i Nordland, og er lokalisert på Saltværholmen like ved Skrova. Skrova fyrstasjon ble opprettet i 1922 som et ledefyr og eies av Kystverket. Stasjonen har et 24,5 meter høyt støpejernstårn. En ny PRB-lystkaster er installert, men den opprinnelige linsen oppbevares på stedet. Skrova fyrstasjon består av maskinhus, boliger, flere uthus og oljehus. Området inneholder rester av tyske befestninger. Landingsforholdene er gode. Fyrstasjonen har høy miljøskapende verdi i sammenheng med fiskeværet Skrova. Skrova fyrstasjon ble i 1999 fredet av Riksantikvaren etter lov om kulturminner, og var et av de siste fyrene i Norge som ble avbemannet. Skrova fyrstasjon ble automatisert og avbemannet 29. juli 2005. Skrova fyr er kjent som værstasjon på kysten. Den automatiske værstasjonen ble lagt ned da fyret ble avfolket, men manuelle værobservasjoner blir nå foretatt av en person på selve Skrova. Fredning av Skrova fyrstasjon, Vågan kommune i Nordland Publisert 29. mai 1999 © Riksantikvaren, kilde: www.riksantikvaren.no ”Fredningen omfatter støpejernstårn med fyrlykt og øvrige bygninger på fyrstasjonen. Fyr, maskinhus, tomannsbolig, uthus, fyrvokterbolig, oljebod og naust. Fredningen gjelder også et område rundt fyrstasjonen. Skrova fyrstasjon ligger på en holme ved Skrova utenfor Svolvær i Vestfjorden. Den ble opprettet i 1922 som et ledfyr. Bygningsmassen ligger tett samlet ved fyrtårnet. En støpt vei med trapper fører ned til naust og landing. Bygningene er moderniserte, men hovedform og mange opprinnelige elemeneter er bevart. Landingsforholdene er gode. Skrova var den første stasjonen som i 1932 ble utstyrt med radiofyr, og mastene står fremdeles. Staten ved Kystverket er eier av Skrova fyrstasjon.” Skrova fyrstasjon v/ Fyrvesenet Kilde: Skrovaboka Beliggenhet: På Saltværholmen ca. 2 km sjøvei fra tettstedet Skrova i Vågan kommune. Opprettet: 1922 Fyrbygning: Rødt jerntårn med 2 hvite belter, 24.5 meter. Lyskarakter: 2 lynblink hvert 45. sekund. Lyser rundt mot havet fra 262 grader til 204 grader. Lysstyrke: 2 298 000 cd (3. orden) Lysets høyde: 41.0 meter over høyvann Lysvidde: 18.0 nautiske mil Brenntid: 7.8-29.4 Tåkesignal: 1922 sirene, 1959 supertyfon. Radiofyr: 1932 radiotåkesignal, 1948 rekkevidde 100/70 Fyrkommisjonen av 1855 hadde foreslått to fyr ved Skrova, et større 2. ordens ledefyr og et mindre havnefyr på Skjåholmen, som ble etablert allerede i 1856. i 1891 uttalte fyrdirektøren at noe annet fyr på Skrova enn havnefyret neppe kunne være påkrevd. Men i 1907 skrev direktøren at i de senere år var kravet om et fyr på Saltværholmen ved Skrova dukket opp igjen. Han mente at man ved planlegging av Vestfjordens fyrbelysning måtte regne med at dette fyret ville bli etablert. I 1920 var saken blitt moden, og det ble bevilget et første terminbeløp av et overslag på kr. 430 000,- til – som det het – ”flytting av det gamle fyr på Skjåholmen til Saltværholmen”. Noen fysisk flytting av fyret var imidlertid ikke aktuelt. Det ville bare ha fordyret prosjektet, som så ut til å bli dyrt nok. På grunn av de store prisstigningene ble det utarbeidet et nytt overslag, denne gang på kr. 571 000,-. Det ble oppført et støpejernstårn på 20 meter og montert et 3. ordens lynblinkapparat. Fyrapparatet var overført fra Moholmen fyr. Fyrbetjeningen var fastsatt til fyrvokter, to assistenter og en reserveassistent med seks måneders årlig tjeneste, noe som medførte at det måtte bygges tre familieleiligheter. For fyrvokteren ble det satt opp en bolig på tre værelser, kjøkken og tre loftsværelser. En tomannsbolig med to like leiligheter, hver på to værelser ble satt opp til de to assistentene. I tillegg var det et værelse og et lite kjøkken til reserve-assistenten. I uthuset var det arbeidsrom og vedbod samt loftsplass til hver av betjeningen. Naustet ble bygd i betong og delt i to rom. I tilknytning til naustet ble det anlagt landingskar med svingkran og båtspill. I maskinhuset – også bygd i betong – ble det plassert en 14 hk petroleumsmotor som var tilkoblet kompressor for drift av tåkesignalet. I 1932 ble stasjonen utstyrt med et radiofyr som var det første i Nord-Norge. Det ble den gang kalt radiotåkesignal, og sendte i usiktbar kontinuerlig et signal med kjenningsbokstavene L M K (.-.., --,-.-) fulgt av 22 streker (-) og avsluttet med L M K. I klarvær ble signalet sendt en gang hver hel time. Det nye radiofyret som ble etablert i 1948 og senere fornyet, var av den vanlige typen RC (Radio-Cirkular), som sender samme signal kontinuerlig i alle retninger. Det har – som de øvrige i Norge – kjennesignal sammensatt av morsesignal på to bokstaver, her K N (-.-,-.) som sendes en rekke ganger etterfulgt av en lang tone. Når det gjelder radiofyret på Skrova gis det i fyrlisten en advarsel mot å bruke det i indre del av Vestfjorden, innenfor en linje Skrova – Øksnesodden fyrlykt, da det er iaktatt store avvik. Også i farvannet på utsiden av Lofoten og Vesterålen er det målt avvik på pluss/minus 5 grader. I 1951 ble fyrstasjonen elektrifisert med strøm fra det lokale nettet, med reservestrøm fra dieselaggregat på fyrstasjonen. Sirene-tåkesignalet ble i 1959 skiftet ut med en supertyfon. Fra Skrova fyr sendes meteorologiske meldinger hver 3. time.